LANTERNEFESTEN

Bakgrunnen for feiring av lanternefesten er Mortensmess, som vi feirer 11.november. Dagen har flere navn, for eksempel Mortensdag og Sankt Martinsdag. Dagen feires til minne om den hellige Martin av Tours, Frankrike (316-397 e Kr). Martin var en ung offiser som var ute og red en kald vinterkveld. Utenfor byporten ved byen Amiens oppdaget Martin en tigger som frøs. I følge legenden viste han sin broderlighet og godhet ved at han delte kappen sin i to, og ga den ene halvdelen til tiggeren.

Tradisjonen forteller om barn som på 1800-tallet vandret rundt med lykter, mens de sang og samlet sammen penger til de fattige. Vi feirer St. Martinsdag som lanternefest i barnehagen, da vi inviterer foreldre, barn og søsken. Dette er den andre lysfesten før jul.

I god tid før festen lager alle lanterner i barnehagen. Barna får høre fortellinger der gjennomgangstema er omsorg og godhet for andre og i ringen synger vi om Sankt Martin og andre lanternesanger.

Lanterne, lanterne, sol og måne og stjerne.

Kom storm og vind, kom storm og vind.

Dere slukker aldri lanternen min.

Selve festen foregår ute i høstmørket om kvelden. Vi møtes til en lanternefortelling. Deretter går vi ut og danner et langt tog av syngende mennesker som lyser opp med lanternene våre. Vi går langs en fakkelsti som leder opp til bålplassen øverst i eplehagen. Og kanskje får vi hilse på lyktemannen fra skogen og mørket – som har sol, måne og stjernekaker i sekken sin!

Her går jeg med min lanterne.

Her går min lanterne med meg.

Der oppe skinner en stjerne.

Her nede lyser jeg.

Skinn høyt mitt lys, jeg går til mitt hus.

Labimmel – labimmel – labom.

Skinn høyt mitt lys, jeg går til mitt hus.

Labimmel – labimmel – labom.

Adventstiden

Adventstiden er en spesiell tid i barnehagen. Vi tenner adventslys og hører adventsfortelling. Dette gjør vi rundt adventsbordet, hvor barna kan se Maria og Josefs vandring til Betlehem. Adventsbordet bygges først helt enkelt og blir etter hvert fylt med flere elementer, fra mineral-, plante- og dyreriket.

6. desember er St. Niklas dag. Dagen i forveien rydder alle barna, både de store og de små på garderobeplassene sine i håp om at St. Niklas vil komme innom. Kanskje vanker det en belønning gjemt i tøffelen denne morgenen.

13. desember feires Santa Lucia. Denne morgenen får vi besøk av skolebarna. De er fint kledd som Lucia med terner og drenger og kommer til oss med levende lys på morgenen. De synger vakkert og gir oss lussekatter. Barnehagens barn og voksne venter forventningsfullt.

I barnegruppene vil det foregå litt forskjellige adventssysler som f.eks. bretting av silkepapir, toving, rulling av bivokslys og baking. Vi forsøker å gjøre alt i et rolig tempo, og barna trenger også tid til lek i denne tiden.

De store barna har også et lite syngespill i ringen i denne tiden. Dette bygger på et gammelt julespill som nettopp lar forventning stå i fokus. Barna får enkle kostymer, og rollene blir byttet på og alle synger sammen. Julespillet blir vist for foreldre og søsken på juleavslutningen.

I barnegruppene vil det foregå litt forskjellige adventssysler som f.eks. bretting av silkepapir, toving, rulling av bivokslys og baking. Vi forsøker å gjøre alt i et rolig tempo, og barna trenger også tid til lek i denne tiden.

De store barna har også et lite syngespill i ringen i denne tiden. Dette bygger på et gammelt julespill som nettopp lar forventning stå i fokus. Barna får enkle kostymer, og rollene blir byttet på og alle synger sammen. Julespillet blir vist for foreldre og søsken på juleavslutningen.

Fra himmelen høyt kom budskap her.

Jesusbarn lille er kommet her.

Så syng om Maria og Josef kjær

Bildet: Felles ring på tunet

KARNEVALET

Karnevalet er et gammelt ritual som i en eller annen form har eksistert i de fleste kulturer. Navnet kommer fra ”carne levare”, fjerne kjøttet, og minner om tiden etter feiringen, da kjøttets og kjødets gleder opphører og fastetiden begynner. I Norden ble karneval kalt fastelavn, etter tysk ”Fasten Abend”, aftenen før fasten.

Denne festen har røtter i både kristen og hedensk skikk. Den hedenske bakgrunn har med fruktbarhet å gjøre. I gamle dager ble fastelavensriset bruk til å frembringe fruktbarhet over det kommende år, både på marken og blant mennesker.

Karnevalstiden i barnehagen har en annen karakter. Det er en fest som inneholder masse humor, moro og glede. Dette er en fest hvor det er gjort ekstra plass til tøys og spilloppper. I ringen gjør vi tullevers og morosanger. I eventyrstunden forteller vi noe spøkefullt og morsomt.

Kvelden før festen, har de voksne forvandlet avdelingene som en overraskelse knyttet til et tema for utkledning. Barna kommer ferdig utkledd fra morgenen. Vi understreker enkle kostymer, ingen masker som gjemmer de glade barneansiktene. Vi opplever at gamle filler hjemmefra gjør like stor suksess som dyre kostymer fra butikken.

Vi lager en stor fest med mye godt for både store og små. Vi pynter med fastelavnsris og svarte katter.

Å ete og ete oss store og fete,

det er vårt liv og vår lyst.

Å buldre og bråke, slå hjul og stupe kråke,

det er vårt liv og vår lyst.

Å ake på rumpe og rape og prompe

det er vårt liv og vår lyst!

Fatselavn er mitt navn,

boller vil jeg have,

hvis jeg ingen boller får,

så lager jeg ballade.

PÅSKEFESTEN

I forbindelse med påskefesten feirer vi oppvåkningen til nytt liv. Kyllingen og egget står som et bilde for det nye livet. Egget er symbolet for den aller første livskimen, og finnes i utallige opprinnelsesmyter. Påskeharen er et symbol på fruktbarhet. Før påske forteller vi ulike legender og fortellinger om påskeharen og om solen. I ringleken møter vi også harer og vers om høner, kyllinger og egg. Et par uker før påske sår vi hvetekorn i små potter, vi lager påskekyllinger eller harer i ullgarn eller tovet ull. Barna har med utblåste egg som vi maler og henger opp i et påsketre eller på en stor grein inne.

På selve festen som er første barnehagedag etter påskeferien, er vi alltid like spente på om påskeharen har vært hos oss med egg. Da går vi ut i hagen og leter. Vi pynter pent med gult og grønt i barnehagen, gult for å feire solen og grønt for å hilse alt det nye spirende liv velkommen. Vi baker flettebrød og gjør litt ekstra ut av måltidet denne dagen.

Kling, klang, klemme – er påskeharen hjemme

Hvis han kommer hjem i dag

får vi nok et egg, å ja

et påskeegg – et

påskeegg egg – egg –

egg

PINSEFESTEN

Pinsefesten er en fest for brorskapet mellom alle mennesker over hele jorden og samtidig en vårfest. Pinsen kalles også blomstenes og språkets fest. Pinsen er sterkt forbundet med lys og luft, vi feirer at trær, blomster og fugler omgir oss på denne tiden. I barnehagen lager vi pinsefugler, som noen ganger blir festet til en pinne slik at barna kan løpe ut med dem. Dagen før festen pynter de voksne barnehagen med bjørkeløv og årstidens vakre blomster.

I eventyrstunden på festdagen tenner hvert barn sitt eget lille flytelys for en venn. Menneskenes evne til kommunikasjon, medfølelse og vennskap symboliseres ved denne handlingen. Vi er alle lys i det store fellesskapet. Med alle lysene mellom oss hører vi et eventyr som har et pinsemotiv i seg. Det handler om blomster, fugler, luft, prinsesser og prinser. Ekstra flott er det at alle har kledd seg i lyst/hvitt tøy denne dagen. Etterpå samles vi på tunet til en felles ring, der vi synger om fuglene. Så spiser vi et felles måltid ved et pyntet bord under tuntreet.